Moskus i vinterlandskap

Det blåser 26 sek/meter og vintersnøen knirker under trugene. Sola står lavt over Dovrefjell, og morgenlyset får det landskapet til å se ut som en annen planet. Sekken er tung, fylt med kamerautstyr, ekstra batterier som holdes varme mot kroppen, mat og en termos med glovarm kaffe.

Målet for turen er det arktiske ikonet: moskusen.

Etter fire timers gange i motbakke og vind stopper Tommy opp, han har kikkerten oppe og peker mot en åskam. Der, mot den hvite horisonten, tegner det seg flere mørke, massive silhuetter. De ser ut som levende små steiner. Aldri sett så stor flok, rundt 25 Moskus

Vi beveger oss rolig fremover, steg for steg, ønsker å holde den nødvendige sikkerhetsavstanden på 200 meter. Moskusene er i sitt rette element; den tykke, strie pelsen danser i den sterke vinden.

Kameraet løftes. Vi måtte bruke stativ/ legge kamera på sekken i den sterke vinden da det var umulig å håndholde kamera. Det tunge teleobjektivet finner fokus. Gjennom søkeren kommer detaljene til syne: den kraftige pannen, de buede hornene, og vinden i pelsen. En stor okse snur på hodet og ser rett i retning av objektivet.

Klikk. Det satt den

Lyset er perfekt, kontrasten mellom den mørke pelsen og det hvite fjellet er rå og ekte. Den tunge turen og vinden opp på fjellet er glemt. I dette øyeblikket, på taket av Norge, er det bare fotografene, kameraet og urtidsdyret i den rasende vinden.